Deepfake: hva er det, og hvordan avslører du en?

Kort oppsummert

En deepfake er et bilde, en lydfil eller en video som er laget eller endret med kunstig intelligens (KI), slik at det virker helt ekte. Poenget er å få deg til å tro at en bestemt person har sagt eller gjort noe vedkommende aldri har gjort. Navnet kommer av «deep learning» (dyp læring, der datamaskinen lærer av eksempler) og «fake» (forfalskning).

I Norge brukes deepfake til svindel, trakassering og påvirkning. Teknologien blir stadig bedre, og selv avsløringsverktøyene tar feil. Det sikreste forsvaret er derfor å sjekke hvem som står bak, ikke bare å lete etter feil i bildet. Norge har ingen egen deepfake-lov, men flere eksisterende lover kan ramme misbruk. Se også ordlisten: deepfake.

Hva er en deepfake, og hvordan lages den?

Medietilsynet forklarer hvordan det skjer. En algoritme, altså en oppskrift datamaskinen følger, trenes på tusenvis av bilder av en person til den kjenner ansiktet fra alle vinkler. Deretter kan den lime ansiktet inn over et annet ansikt i en video.

Nå er det enkelt. NorSIS, Norsk senter for informasjonssikring, gir råd om digital sikkerhet. Der står det at hvem som helst med lite teknisk kunnskap kan laste opp et bilde av en person og få en video der personen sier eller gjør ting.

Tre typer: video, bilde og stemme

Video. Ansiktet ditt settes på en annen kropp, eller munnen styres slik at du får si noe du aldri har sagt. NorSIS beskriver dette som å bytte ansikt og leppesynk.

Bilde. Et bilde kan lages helt fra bunnen av ut fra en tekstbeskrivelse. Et ekte bilde kan også endres, for eksempel av såkalte nakenapper. De «kler av» personen på bildet og lager et falskt nakenbilde. Hvor godt vi skiller dem fra ekte bilder, står i artikkelen om ekte bilder og KI-bilder.

Stemme. En KI kan lage en kopi av stemmen din ut fra korte opptak, såkalt stemmekloning. Hvordan svindlere bruker det, står i artikkelen om stemmekloning og svindelsamtaler, og teknologien er forklart i hva en KI-generert stemme er.

Slik brukes deepfake i Norge

Kripos er politiets nasjonale enhet mot alvorlig kriminalitet. Den peker på tre typer skade: psykisk gjennom utpressing og mobbing, økonomisk gjennom svindel og samfunnsmessig gjennom falske nyheter.

Svindel. Finans Norge, bankenes organisasjon, skriver i rapporten for 2026 at svindlere bruker KI til å lage bilder, videoer og lydopptak som virker ekte. Bankene ser det i falske annonser med manipulerte kjendisklipp og i falske nettmøter, der svindlere bruker KI-stemme eller deepfake-video for å se ut som ledere. Økokrim, politiets enhet for økonomisk kriminalitet, advarte i 2024 mot slik direktørsvindel. Advarselen kom etter en sak i Hongkong der en ansatt betalte ut rundt 270 millioner kroner til falske kolleger i et videomøte.

I en kartlegging fra januar 2025 fant faktasjekktjenesten Faktisk.no og NRK rundt 400 svindelannonser på Facebook. Minst 50 norske kjendiser var misbrukt på ett år. Annonsene ble trolig laget med KI, men det er uklart hvor mange som bruker ekte deepfake-video.

Falske nakenbilder. Barnevakten, som gir foreldre råd om barns nettbruk, skriver at politiet melder om et økende problem med KI-genererte nakenbilder som brukes til mobbing og utpressing. NRK fortalte i mars 2026 om «Sofie», som var 14 år da noen laget et falskt nakenbilde av henne og delte det.

Politikk. Før stortingsvalget i 2025 forpliktet alle partiene på Stortinget seg til å ikke lage, bruke eller spre deepfakes. KI-eksperten Morten Goodwin sa til NRK at de nyeste eksemplene, som et bilde av statsminister Støre, er nesten umulige å gjenkjenne som falske. Professor Petter Bae Brandtzæg peker på en bieffekt: Når alt kan forfalskes, blir også det ekte mistenkelig. Han kaller det «realitetsapati», altså likegyldighet overfor hva som er ekte.

Slik avslører du en deepfake

NorSIS nevner disse tegnene:

Bevegelsene er stive eller unaturlige.
Øynene blunker sjelden eller ujevnt.
Hud, kinn, ansiktshår eller fregner ser rare ut.
Lyden stemmer ikke med munnbevegelsene.
Bakgrunnen endrer seg, eller skygger og refleksjoner stemmer ikke.
Stemmen høres metallisk eller flat ut.

Dessverre blir tegnene mindre pålitelige. Medietilsynet skriver at jo bedre teknologien blir, jo mer forsvinner de synlige feilene. Faktisk.no testet dessuten i oktober 2025 fem verktøy på 15 KI-videoer fra Sora, som den gang var OpenAIs verktøy for video. Ingen avslørte alle, og de tekniske verktøyene var uenige om hvilke videoer som var falske.

Sjekk derfor konteksten, altså hvem som står bak og hvor det kommer fra, som Faktisk.no anbefaler:

Finn ut hvem som har lagt ut videoen, og hva avsenderen har lagt ut før.
Søk opp saken hos andre kilder, og se om kanaler du stoler på har den samme.
NorSIS legger til: Er du i tvil, la være å dele den videre.

Merking av KI-innhold, altså en markering som viser at noe er laget av KI, hjelper bare delvis, som artikkelen om vannmerking og C2PA viser.

Hva gjør du hvis du blir rammet?

Ta vare på bevis. Lagre meldinger, skjermbilder, lenker, brukernavn og tidspunkt, skriver Barnevakten.
Ikke betal ved utpressing. NorSIS og Barnevakten advarer om at det ofte fører til nye eller høyere krav.
Meld fra til nettstedet eller appen. De fleste har rutiner for å fjerne ulovlig innhold.
Kontakt politiet. Er du svindlet, kan du anmelde det digitalt på politiet.no. Er pengene nettopp overført, bør du ringe banken umiddelbart. Gjelder det andre saker, kontakter du politiet for å avtale hvordan. Nettpatruljen, politiets patrulje på nett, kan gi råd.
Be om hjelp til å få innholdet fjernet. Slettmeg.no er en gratis veiledningstjeneste fra NorSIS. Den kan ikke kreve sletting, men kjenner veiene du kan gå for å få innholdet fjernet.
Snakk med noen. Barn og unge bør fortelle det til en voksen de stoler på. Hjelpetelefonen Kors på halsen fra Røde Kors tar imot anrop på 800 333 21.

Hva sier norsk lov og KI-loven?

Norsk lov. Det finnes ingen egen deepfake-lov i Norge, og begrepet har ingen juridisk definisjon, altså ingen fast betydning i loven. Likevel kan flere paragrafer (enkeltregler i lover som allerede finnes, skrevet med tegnet §) brukes mot misbruk. Stortingets utredningsseksjon, som lager faglige notater til politikerne, gikk gjennom dem i 2024.

Straffeloven § 311 forbyr å lage og spre fremstillinger som seksualiserer barn. Med barn menes personer som er eller fremstår som under 18 år. Kripos har sagt at det også gjelder falske nakenbilder. Stortingets utredning viser til forarbeider, altså dokumentene som ble skrevet da loven ble laget, og de sier at også kunstig fremstilte bilder omfattes. Straffen er bot (en pengestraff) eller fengsel i opptil tre år.
§ 267 a i samme lov forbyr å dele bilder, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Straffen er bot eller fengsel i opptil ett år. Justisdepartementet mente i 2024 at paragrafen også kan ramme deepfakes. Stortingets utredning kalte det samme år usikkert for bilder som er laget helt digitalt. Professor Olav Torvund sa at fiktive bilder så vidt han vet ikke fanges opp. Domstolene må avklare det.
Personvernreglene gjelder også, skriver Datatilsynet, siden deepfakes av virkelige personer regnes som personopplysninger. Det er opplysninger som kan knyttes til en bestemt person, for eksempel et ansikt eller en stemme. Datatilsynet var i februar 2026 blant 61 tilsynsmyndigheter som signerte en felles uttalelse om KI-genererte bilder.

Stortinget ba 5. mars 2026 regjeringen utrede saken og komme tilbake med et lovforslag. Forslaget skal forby å lage og spre ulovlig innhold, blant annet seksualiserte deepfake-bilder. Det er altså ikke en lov ennå.

KI-loven. EUs KI-forordning (AI Act) er en felles lov for EU-landene. Den har krevd merking av deepfakes siden 2. august 2026. De som bruker KI-systemene i jobb eller virksomhet, må merke deepfakene tydelig. Leverandørene, altså selskapene som tilbyr systemene, må i tillegg legge inn en maskinlesbar merking, som datamaskiner kan lese av. Systemer som var på markedet før 2. august 2026, har frist til 2. desember 2026 for den maskinlesbare delen. Fra samme dato gjelder et EU-forbud mot KI-systemer som lager intime bilder, videoer eller lyd av personer som kan identifiseres, uten samtykke.

I Norge er KI-loven ikke vedtatt. Regjeringen sa i august 2026 at målet er å legge den fram for Stortinget våren 2027, så kravene gjelder ikke her ennå. Mer står i artikkelen om KI-loven for forbrukere. Etter vår vurdering stopper ikke merkekravene kriminelle, som neppe merker egne svindelvideoer.

Vanlige spørsmål

Er det ulovlig å lage en deepfake i Norge?

Ikke i seg selv, ifølge NorSIS. Å dele en deepfake kan derimot straffes. Viser bildet en person under 18 år i en seksualisert fremstilling, er også selve produksjonen forbudt etter straffeloven § 311.

Kan jeg stole på verktøy som avslører deepfakes?

Nei, ikke alene. Faktisk.no fant i oktober 2025 at ingen av fem verktøy avslørte alle KI-videoene i testen.

Hvor får jeg hjelp?

Slettmeg.no gir gratis råd, og politiet tar imot anmeldelser.

Oppsummering og kilder

Tegnene på en deepfake blir vanskeligere å se, så sjekk avsenderen og andre kilder, og ikke del videre ved tvil. Blir du rammet, ta vare på bevis, ikke betal, og meld fra til plattformen, politiet og Slettmeg.no. Loven er under endring.

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: November 2026

Hva er deepfake, og hvordan avslører du en?