AIFokus
AI og samfunn

Kan du bli følelsesmessig avhengig av en AI-chatbot? Dette sier forskningen

O
Ole Gunnar Hellenes··8 min lesing

Sist faktasjekket:

To ikonkort med piler viser forskjellen mellom en énveis chatbot-forbindelse og en toveis menneskelig utveksling

Kort oppsummert

Ja, forskning peker på at det er mulig, særlig når en KI-chatbot brukes som fast samtalepartner over tid. En studie fra MIT Media Lab og OpenAI fant at de mest aktive daglige ChatGPT-brukerne rapporterte mer ensomhet og følelsesmessig avhengighet enn andre. Forskere kaller mønsteret “dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet”, altså at du fortsetter å bruke chatboten selv om du merker at det går ut over deg.

To beslektede, men ulike spørsmål

Det er lett å blande sammen spørsmål som egentlig er forskjellige. “Kan en chatbot erstatte terapi?” handler om noe konkret, nemlig om KI kan gi deg profesjonell hjelp for et bestemt problem. “Kan du bli følelsesmessig avhengig av en chatbot?” er et bredere spørsmål. Det handler om vanen med å vende tilbake til en KI som fast følgesvenn, enten formålet er terapi, vennskap eller bare noen å snakke med. Du trenger heller ikke ha et psykisk helseproblem for å utvikle et slikt mønster, for det kan skje med alle som bruker en chatbot mye og ofte. Et tredje, beslektet spørsmål er om chatboten i det hele tatt forstår følelsene dine, eller om den bare simulerer at den forstår. Denne artikkelen handler om selve avhengighetsmønsteret. Lurer du heller på hva slags produkt en KI-følgesvenn er, og hvorfor kategorien vokser så raskt, kan du lese Hva er en AI-companion, og hvorfor blir de så populære?

Hva fant forskerne fra MIT og OpenAI?

I 2025 gjennomførte MIT Media Lab en studie sammen med OpenAI. Den kombinerte en stor spørreundersøkelse med et kontrollert eksperiment, der deltakerne ble tilfeldig delt inn i grupper som brukte chatboten på ulike måter i fire uker. Slik kunne forskerne sammenligne resultatene mer pålitelig. Konklusjonen var forsiktig, men tydelig nok til at både Fast Company og The Guardian omtalte den. De mest aktive daglige ChatGPT-brukerne rapporterte mer ensomhet, sosial isolasjon og følelsesmessig avhengighet av chatboten enn dem som brukte den mindre. Forskerne presiserer at dette bare er en sammenheng, og ikke et bevis på at chatbot-bruk alene skaper ensomhet. Det kan også være at folk som allerede er ensomme, søker mer mot en chatbot. Trolig er begge retninger en del av bildet.

Et sentralt funn var likevel at måten folk bruker chatboten på, betyr mer enn hvor mye de bruker den. Når bruken var åpen og personlig, altså at folk delte følelser og private tanker, hang den tydeligere sammen med negative utfall enn når bruken var praktisk og oppgaveorientert.

Hva er “dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet”?

I 2025 foreslo et forskningsbidrag i tidsskriftet Nature Machine Intelligence et konkret begrep for å skille sunn tilknytning fra usunn, nemlig dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet. Kort forklart betyr det at en bruker fortsetter å oppsøke en KI-følgesvenn, selv om hen ser at det skader det psykiske velværet. Forskerne trekker en direkte parallell til usunne forhold mellom mennesker. Mønsteret henger sammen med angst, tvangspregede tanker og frykt for å bli avvist eller “forlatt” av chatboten. Det skjer selv om en chatbot verken kan avvise eller forlate noen i vanlig forstand.

Det som gjør dette mulig, er at en KI-chatbot har egenskaper et menneske ikke har. Den er tilgjengelig døgnet rundt, svarer alltid og krever ingen gjensidighet. For noen blir chatboten derfor en enklere kilde til trøst enn et menneskelig forhold, som alltid krever noe tilbake.

En spiral som strammer seg innover mot et sentrumspunkt viser det gjentakende mønsteret bak følelsesmessig avhengighet Mønsteret handler ikke om ett besøk, men om at bruken vender tilbake til det samme punktet igjen og igjen.

Tegn på at bruken har blitt usunn

Forskning og fagmiljøer som følger dette feltet, peker på flere gjenkjennelige tegn. Ingen av dem betyr alene at noe er galt, men flere sammen er verdt å legge merke til:

  • Du beskriver chatboten som “den eneste som forstår deg” eller foretrekker den fremfor å snakke med mennesker du faktisk kjenner
  • Du blir urolig, irritert eller lei deg hvis du ikke har tilgang til chatboten en periode
  • Samtaler med venner eller familie føles som mer arbeid enn før, sammenlignet med den friksjonsfrie samtalen med en chatbot
  • Du fortsetter å bruke den mye, selv om du selv merker at det ikke gjør deg bedre, kanskje til og med verre
  • Du deler stadig mer personlig og følelsesladet innhold, i motsetning til praktiske spørsmål

Det siste punktet er verdt å dvele ved. Den samme MIT/OpenAI-studien fant nemlig at det er typen bruk, og ikke bare mengden, som skiller ut dem som strever mest:

Type bruk Eksempel Sammenheng med negative utfall (MIT/OpenAI-studien)
Praktisk, oppgaveorientert Spørre om fakta, hjelp til en oppgave, skriving Svakere sammenheng
Åpen, personlig Dele følelser, private tanker, søke trøst Tydeligere sammenheng

En tynn og en tykk linje mellom to punkter viser at personlig chatbot-bruk skaper en sterkere sammenheng enn praktisk bruk Type bruk, ikke bare mengden, avgjør hvor sterk sammenhengen med negative utfall er.

Hva gjør AI-selskapene med dette?

Etter at funnene fikk oppmerksomhet, har flere selskaper bak store chatboter begynt å justere hvordan systemene svarer i følelsesladede samtaler. OpenAI har selv omtalt arbeidet i et eget innlegg, “Helping people when they need it most”. Der beskriver selskapet et mål om å redusere det det kaller usunn følelsesmessig avhengighet av chatboten. Når en samtale peker i en bekymringsfull retning, er ett konkret grep å oppmuntre til pauser og til å søke støtte hos mennesker eller fagfolk. Arbeidet pågår fortsatt og er ingen avsluttet sak. Husk også at slike justeringer er interne tiltak som selskapene styrer selv. Det finnes ingen ekstern standard som alle KI-tjenester er pålagt å følge.

Den norske konteksten

Norsk forskning og medieomtale viser det samme mønsteret som den internasjonale. Forskningssenteret FAIR ved Norges Handelshøyskole har gjort en studie som NHH Bulletin omtalte i november 2025. Den fant at særlig menn betror seg til KI-chatboter om psykisk helse, blant annet fordi terskelen er lavere enn for å oppsøke et menneske. NRK har på sin side undersøkt det noen kaller “KI-psykose”. Hos et lite antall brukere har svært intensiv chatbot-bruk over tid blitt koblet til vrangforestillinger eller et forvrengt bilde av virkeligheten. NRK testet også selv hvordan populære chatboter svarer i lange, følelsesladede samtaler. Både studien og NRK peker i samme retning som den internasjonale forskningen. Chatboter kan gjøre det lettere å sette ord på noe, men den samme tilgjengeligheten som gjør dem nyttige, kan også gjøre bruken vanedannende for noen.

Er dette det samme som å bli “avhengig” av sosiale medier?

Delvis. Forskere som studerer AI-følgesvenner, trekker paralleller til såkalte parasosiale forhold. Det er ensidige følelsesmessige bånd til noe som ikke kan gjengjelde dem på ekte. Begrepet ble opprinnelig brukt om forholdet mellom TV-seere og programledere eller kjendiser. Forskjellen fra sosiale medier er at en chatbot svarer deg direkte og personlig, tilpasset akkurat det du skriver. Derfor blir tilknytningen mer intens og mer personlig enn når du blar gjennom en feed.

Vanlige spørsmål

Er det farlig å snakke mye med en KI-chatbot?

Ikke i seg selv. Forskningen peker på at det er måten du bruker den på, ikke bare mengden, som avgjør om det er et problem. Praktisk, oppgaverettet bruk skiller seg fra bruk der chatboten gradvis erstatter menneskelig kontakt.

Hvordan vet jeg om jeg har utviklet en usunn tilknytning?

Se etter om chatbot-bruken går ut over ekte relasjoner, om du blir urolig når du ikke har tilgang, og om du fortsetter å bruke den selv når du merker at den ikke gjør deg bedre. Det siste er kjernen i det forskere kaller dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet.

Er dette annerledes for barn og unge enn for voksne?

Forskningsmiljøer som studerer dette, mener barn og unge er mer sårbare, blant annet fordi de har mindre erfaring med å vurdere forholdet til en chatbot kritisk. Det er en av grunnene til at flere selskaper og forskere nå ber om ekstra varsomhet med yngre brukere.

Betyr dette at jeg bør slutte å bruke KI-chatboter til å snakke om følelser?

Ikke nødvendigvis. Forskningen konkluderer ikke med at all følelsesmessig bruk er skadelig, bare at det finnes et reelt avhengighetsmønster hos noen brukere. Er du usikker på din egen bruk, kan du spørre deg selv om chatboten kommer i tillegg til menneskelige relasjoner, eller om den har begynt å erstatte dem.

Oppsummering og kilder

Det viktigste å huske:

  • MIT/OpenAI-forskning fant at de mest aktive daglige brukerne rapporterte mer ensomhet og følelsesmessig avhengighet enn andre brukere
  • Typen bruk (åpen, personlig kontra praktisk) betyr mer enn hvor mye du bruker chatboten
  • “Dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet” er et fagbegrep for å fortsette bruken selv når du selv merker at den skader deg
  • AI-selskaper har begynt å justere chatboter for å redusere usunn følelsesmessig avhengighet, men dette er interne, pågående tiltak, ikke en ekstern standard
  • Norsk forskning (NHH) og journalistikk (NRK) bekrefter at det samme mønsteret finnes i Norge

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: August 2026

Les også

Et gjennomstrøket personikon markerer forbudt sanntidsgjenkjenning, mens et stemplet dokument viser det som faktisk reguleres
AI og samfunn24. aug. 20266 min

Ansiktsgjenkjenning og politiet: Hva har de faktisk lov til i Norge?

KI-forordningen forbyr som hovedregel sanntids ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom, men åpner for at land kan lovfeste tre snevre unntak for politiet. Norge har foreløpig IKKE tatt i bruk noen av dem. Her er hva EU-regelverket tillater, hva Norge faktisk regulerer nå, og hvorfor "ansiktet ditt" plutselig er blitt et lovspørsmål.

Les artikkelen →
#ai-og-samfunn#psykisk-helse#chatbot