AI og samfunn
Ordforklaringer innen AI og samfunn.
AI Ethics
Prinsipper og retningslinjer for at AI skal utvikles og brukes på en rettferdig, trygg og ansvarlig måte. Det gjelder blant annet respekt for menneskers rettigheter.
AI Governance
Regler, prosesser og strukturer for hvordan AI skal utvikles og brukes i en organisasjon eller et samfunn. Hensikten er å sikre ansvarlighet og kontroll.
AI Regulation
Lover og regler som myndigheter lager for å kontrollere hvordan AI kan utvikles og brukes. Målet er å beskytte forbrukere og samfunnet.
AI-stemmekloning
Teknologi som analyserer et lydopptak av en stemme og deretter lager ny, syntetisk tale som høres ut som samme person. Det kan i dag gjøres med bare noen få sekunder lyd, og teknikken brukes blant annet i svindelsamtaler der noen later som de er et familiemedlem.
Algoritmisk ledelse
Når KI-systemer, ikke et menneske alene, fordeler oppgaver, måler ytelse eller forbereder beslutninger om ansatte på en arbeidsplass. Fenomenet er kjent fra plattformøkonomien (sjåfører og bud som får oppdrag fra en app), men det brer seg til flere vanlige yrker.
Alignment (AI)
Alignment handler om å sikre at målene og handlingene til AI-systemer samsvarer med menneskelige verdier og intensjoner. Feltet blir viktigere etter hvert som AI blir kraftigere, for vi må sørge for at AI gjør det vi faktisk ønsker, og ikke bare det vi sier.
Autonomous System
En maskin som opererer uten kontinuerlig menneskelig kontroll. Den tar egne beslutninger ut fra sensorer og AI.
Bias (AI)
Når AI-systemer viser urettferdig preferanse eller fordommer fordi treningsdataene inneholdt skjevheter. Modellen arver dermed menneskers fordommer.
Data Privacy
Beskyttelse av personopplysninger, noe som er særlig viktig når AI bruker data til å ta beslutninger. Personvern handler om hvem som har tilgang til dataene dine, og hvordan de brukes.
Datatilsynet
Den norske myndigheten som passer på at personvernreglene følges. Datatilsynet gir veiledning, behandler klager og kan ilegge store gebyrer til virksomheter som bryter reglene. Det er stedet bedrifter og privatpersoner kan gå for å få råd om hva som er lov når personopplysninger skal brukes, også i KI-verktøy.
Deepfake
Syntetisk media der en persons ansikt eller stemme er byttet ut med noen andres ved hjelp av AI. Resultatet er ofte så overbevisende at det er vanskelig å oppdage.
Digital Omnibus
En pakke fra EU-kommisjonen, lagt fram i november 2025, som skal gjøre EUs digitale regelverk enklere. Delen om KI, kalt AI Omnibus, endrer KI-forordningen og trådte i kraft 27. juli 2026. Den utsetter blant annet fristene for høyrisiko-KI til 2. desember 2027 for selvstendige systemer og 2. august 2028 for systemer bygget inn i produkter.
Digitalt klasseskille (KI)
Forskjellen mellom grupper eller regioner i hvor mye og hvor godt de faktisk bruker KI-verktøy, selv når alle har lik tilgang til dem. Handler mer om opplæring, jobbtype og ledelse enn om selve tilgangen til teknologien.
EU AI Act
Europas nye lov som regulerer AI-systemer ut fra risiko, fra minimal risiko (for eksempel spamfiltre) til uakseptabel risiko (for eksempel sosial scoring). Loven trer gradvis i kraft fra 2024.
Facial Recognition (ansiktsgjenkjenning)
Teknologi som kjenner igjen en person ved å sammenligne ansiktstrekk i et bilde eller en video med bilder den har fra før. KI gjør ansiktet om til et mønster av tall og leter etter et lignende mønster. Samme teknikk låser opp telefonen din, men den kan også brukes til overvåking. Derfor er den omstridt og regulert.
GDPR
EUs lov om personvern, som blant annet stiller krav til hvordan bedrifter samler inn, lagrer og bruker personopplysninger. Den gjelder også når du bruker AI-verktøy som behandler kundedata.
KI-detektor (AI content detector)
Et verktøy, for eksempel Turnitin, som forsøker å gjette om en tekst er skrevet av en KI-chatbot. Det leter etter statistiske skrivemønstre i stedet for å vurdere selve innholdet. Resultatet er en sannsynlighetsscore og ikke et bevis, og dokumentert forskning viser en nøyaktighet helt ned mot 61 til 69 prosent hos ledende verktøy. Verktøyene har dessuten en kjent skjevhet mot dem som ikke har det aktuelle språket som morsmål.
KI-kompetansekrav (AI literacy)
Kravet i artikkel 4 i EUs KI-forordning om at både leverandører og virksomheter som tar i bruk KI-systemer, skal sørge for at ansatte og andre som håndterer systemene har tilstrekkelig kunnskap til å bruke dem forsvarlig. Kravet har gjeldt i EU siden februar 2025, uavhengig av om KI-systemet regnes som høyrisiko eller ikke. Det stiller ikke krav om et bestemt kurs eller sertifikat.
KI-sikkerhet (AI safety)
Arbeidet med å gjøre KI trygg å bruke, både for deg og for samfunnet. Det handler om å hindre at en modell gir farlige svar, blir brukt til svindel eller oppfører seg uventet. Et nært beslektet ord er alignment, som handler om å få KI til å gjøre det menneskene faktisk ønsker.
Kredittscoring
Når en AI vurderer sannsynligheten for at noen betaler tilbake et lån, ut fra mønstre den har lært fra tidligere låntakeres betalingshistorikk.
Kunnskapsarbeid (knowledge work)
Jobber der du først og fremst arbeider med informasjon, ikke med hendene. Eksempler er kontorarbeid, regnskap, saksbehandling og juss. Det er her KI påvirker mest i dag. Mye av jobben er å lese, skrive og oppsummere tekst, og det er akkurat det dagens KI er god til.
Opphavsrett (copyright)
Retten en skaper har til sitt eget verk, som en tekst, et bilde, en sang eller kode. I Norge står reglene i åndsverkloven. Opphavsrett er et stridstema innen KI, fordi selskapene har trent modellene sine på enorme mengder tekst, bilder og musikk fra internett, ofte uten å spørre først. Flere kunstnere, forfattere og aviser har gått til sak. Andre har i stedet laget avtaler der KI-selskapene betaler for å bruke innholdet.
Parasosialt forhold
Et ensidig følelsesmessig bånd til noen eller noe som ikke kan gjengjelde det på ekte. Begrepet kommer opprinnelig fra forholdet mellom TV-seere og programledere, men brukes nå også om forholdet mellom mennesker og KI-chatboter eller AI-følgesvenner.
Personopplysninger (personal data)
Alle opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson, direkte eller indirekte. Navn og telefonnummer er opplagte eksempler. Det samme gjelder e-postadresse, kundenummer, bilder og lydopptak. GDPR og personopplysningsloven gjelder for slike opplysninger, og derfor bør du tenke deg om før du limer dem inn i en KI-chat.
Prompt Injection
Et angrep der noen skjuler egne instruksjoner inni tekst, bilder eller nettsider en AI leser, for å lure AI-en til å gjøre noe brukeren ikke ba om. Det er noe annet enn prompt engineering, som handler om å skrive gode instruksjoner selv.
Red teaming
Når fagfolk med vilje prøver å lure en KI-modell til å gjøre noe galt. Målet er å finne svakhetene før noen med dårlige hensikter gjør det. Det kan være å få modellen til å forklare hvordan man lager farlige stoffer, eller til å hjelpe med svindel. Da kan selskapet rette feilen før modellen slippes ut.
Responsible AI
Å utvikle og bruke AI på måter som er etiske og transparente, og som respekterer folks rettigheter. Sikkerhet, rettferdighet og ansvarlighet er sentrale hensyn.
Risikonivåer i KI-forordningen
EUs KI-forordning deler KI-systemer i fire nivåer etter hvor stor skade de kan gjøre. Uakseptabel risiko er forbudt, og høy risiko må oppfylle strenge krav. Begrenset risiko krever først og fremst åpenhet overfor brukeren, mens minimal risiko ikke har noen særskilte krav. Jo mer et system kan påvirke livet ditt, jo strengere regler gjelder.
RPA (Robotic Process Automation)
Programvareroboter som automatiserer gjentakende oppgaver som mennesker vanligvis gjør, for eksempel å klikke, kopiere og fylle ut skjemaer.